Angel Terry Domech

Jeg konsentrerer meg så hardt at alle tennene faller ut av munnen. No, no, sier han. Eschucha por favor (Lytt vær så snill); Gong ki ki ka, ti ti, ki ka, sier han. Jeg lytter til ordene hans. Ord som forteller hvor lydene gjemmer seg i congaen. Jeg må se litt fortvilet ut, fordi han ler og klapper beroligende på hendene mine. Hånda hans er så stor at den dekker flata på congaen fra den ene enden til den andre og når han legger hånda oppå mine er det umulig å ikke stirre. Til og med neglene er helt enorme. -Toca mas fuerte. -Slå hardere. -Asì, sier han, (sånn her) og hendene hans treffer så stødig og så sterkt at rytmen slår saltomortale inn i murveggen og tilbake igjen. Vibrasjonene treffer trommeskinnet så det dirrer mot nervene i fingertuppene mine. -Ahora tù, sier han. -Nå deg. Jeg nikker og ser ned på congaen. Som om det han nettopp gjorde var helt vanlig, å skulle få til det der.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s