Det er det beste og verste jeg vet, når noen sier det.
Ansvarsfraskrivende/konstaterende: «Du tar deg av det, du som er så kreativ.»
Anklagende/forvirret: «Klarer du det ikke? Men du er jo så kreativ?»
Overvurderende/misforstående: «Næsj, dette klarer jo du, du som er så kreativ. Ikke noe problem for deg det!»
Det er fint at andre tror at jeg kan lage ting. Skrive, gjøre noe med lyd, ta bilder, til og med tegne. Det er godt å vite at folk har trua. Men det kan være fælt også. Å kjenne på en positiv forventning kan få meg til å både kile og grine i magen samtidig.
Tegning er høyterskel for meg. I femte klasse satt jeg et halvt år med én tegning på Forminga. Forminga heter sikkert noe litt proffere og markedsrettet nå, «Kunst og håndtverk», kanskje. Men ja, der satt jeg og knuget en flassete blyant over en begynnende perspektivtegning, i et halvt år. Læreren rev seg i håret, og sa kjære Kaja, du skal bare tegne en rett vei som blir smalere og smalere, med hus langs som har linjer som følger veien. Men det læreren ikke skjønte var at det ble ikke perfekt. Jeg visket så mye at arket til slutt ble ødelagt.
For noen år siden kjøpte jeg meg en tegnebok. En dyr en. Og tenkte at nå skal Kaja på Forminga dø. Og det gjorde hun. Sykt, men sant. Jeg kan tegne.
Og jeg blir så glad når jeg finner nye måter å tegne på. Som den på bildet over her, den er det Frøydis på bloggen love deg evig rabarbra som har laget. Og hun har flere, også. Bare se. Da jeg så dem, fikk jeg lyst til å bli skikkelig arbeidsledig til sommeren.
Filialen 
Oooh, sånt liker jeg, sånne uventede og spennende tegnestiler. Jeg er enig i det du sier om forventninger knyttet til det å være kreativ – noen ganger brukes dette ordet mer som et skjellsord av dem som har avskrevet sin ene hjernehalvdel fullstendig, og bare dytter all estetikk og utvikling over på dem som oppfattes som kreative. Da må man velge om man skal ta utfordringen eller ta oppgjøret, haha. Kos deg med tegneboka og kreativiteten din!
Du som e så kreativ, kanke du brætt særviættan..jepp.
Synne: Takk for det! Det gjør jeg. Kanskje jeg til og med skal legge ut noen tegninger her på bloggen en gang, på tross av at det er Ida som er tegnersken av oss to.
Silja: Præhæhæ! Har hørt den et par-og-tjue ganger, ja.
Tilbaketråkk: Frøydis og farmor. | Filialen