Kaffeblom.

Kaffeblom. Jeg så den i en bakke langs en sti opp til en hytte som lå ved et vann med en øy i. Det var så rart å komme til et helt nytt og ukjent sted, vi hadde leid en hytte på internett for å feire bursdagen til mamma, tilfeldigvis akkurat denne helga, og så kom vi dit, så utover vannet, og der lå det en øy.

Og jeg glemte det ikke hele helga, og vi glemmer aldri den hjerteformede øya jeg så i den vesle. Og heller ikke de i bygget, eller de ruslende på gata utenfor. Jeg har ingenting smart å si, jeg vet ikke om jeg har blitt så mye klokere, eller varmere, eller sterkere, men jeg kan si at jeg aldri glemmer, og at jeg skulle ønske, og at jeg håper de som trenger en klem en prat en gråt, får det. I dag og alle de andre dagene.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s