Still I want to stay a while, walk with me another mile

Bilde

Jeg må ha fri fra jobben, fordi nå klarer jeg ikke å ikke ha sett Hanne Kolstø live lenger.

Jeg var fan av henne i den nå oppløste duoen Thelma & Clyde, jeg spilte nesten ihjel Riot Break, og nå tar jeg den siste skiva FlashBlack intravenøst. Jeg vet ikke en gang hvilken låt jeg skal anbefale mest, Far Ahead, Carousel, tittelsporet FlashBlack, men ja, kanskje Far Ahead, eller Black Hand fra førsteskiva. Fordi det er lørdag, og natta, og jeg er alene under en dyne i en by jeg ikke bor i lenger.

Jeg har vært borte fra Filialen en stund, og jeg har savnet å skrive her. Det har skjedd mye for meg. Noe fint, som at jeg har vært på kjæresteferie på den franske rivieraen. Og noe vanskelig, som alvorlig sykdom i den vesle familien min. Men det går bra. Eller det går et sted. Eller hva skal jeg si. Jeg tror ikke alltid det finnes et svar på hvordan det går.

It’s far, so far ahead. Hør på Hanne, i Wimp eller Spotify.

Reklamer

Spor av kreative prosesser.

Arbeidsmetodene i grafikk er nytt for meg som har jobba med digitalt fotografi og video fram til jeg kom inn på Kunstfag. At farger kan være så fysisk seige, rennende, klissete eller tørre er noe jeg ikke har reflektert så mye over tidligere. Overalt på skolen er det spor av andres prosesser og jeg blir ofte stående og glane på filt som ligger og forteller historier mens de venter på nestemann:

Jeg kikket ned på skjorta mi og så en liten brun flekk på magen, og tok meg selv i å lure på om det var syre eller sjokolade. Huskelapp på mobil: Kjøpe arbeidsskjorte.

Da jeg passerte denne sementblanderen på vei hjem, fikk jeg en følelse av at det var min egen hjerne som stod der i forstørret versjon. Det er nok fordi det er skolestart og jeg har ikke gått på skole på lange tider. Eller kanskje det er fordi jeg leser 1Q84 av Haruki Murakami akkurat nå. Eller kanskje det var fordi jeg hadde stått under avtrekket på grafikkverkstedet på skolen og polert kobberplatene blanke, litt for lenge, uten å ta en ordentlig pause.
Jeg skal øve meg litt på å ta pauser.
Noen fra tekstil har begynt å veve på greinene til et bjørketre nede ved elva i skolegården. Og da en bestemor skulle levere en kunststudent-baby til amming skjønte hun at hun hadde kommet riktig idet hun gikk forbi noen som stod og fotograferte asfalten.