Søknadsfrist og vademecum

Jeg har vært inne i leiligheten hele dagen, søknaden er sendt, sola har gått ned og jeg tar på meg en lue og en jakke og går på butikken. Klokka er halv ti på kvelden, folk soser rundt i joggebukse med tom handlekurv. Jeg også. Handlelista som har hengt på kjøleskapsdøra i tre dager frakter meg rundt mellom hyllene, jeg finner ikke couscous, jeg går forbi grønnsakshyllene flere ganger uten å huske løk og agurk. Dessuten er det tomt for brød, bortsett fra sånn dyrt brød, med spelt i. Det er få mennesker i butikken. Jeg står en stund og gaper ut i lufta ved hylla med hygieniske artikler. Vademecum. Det var det jeg skulle ha. En mann i lakksko og onepiece dekket av det norske flagget, går hvileløst rundt med lange skritt. Jeg glaner, helt til han oppdager at jeg glaner og da ser jeg bort. Tilbake ved grønnsaksdisken ser jeg han stå i kø. I det venstre øret sitt har han en bluetooth-handsfree-plugg. Onepiecen henger løst på den tynne mannekroppen hans og på armleddet har han ei stor dyr klokke. Jeg glaner igjen, handlekurven min er halvfull, jeg husker ikke hva det var jeg skulle ha. Løk. Han snur seg igjen, merker at jeg stirrer. I hånda holder han det eneste han skulle ha. En boks med Oboy-pulver.

På vei tilbake, i trappen opp til leiligheten min hører jeg noen spille på fiolin,
dypt og dramatisk. Det er fint.

Reklamer

1 tanke på “Søknadsfrist og vademecum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s