Klamme Hilde 16 år

hildefjas

The night covers your secrets
The darkness unleash your fears
The stars open your dreams
– and the moonlight let go of your tears

 
Liker du Hildes penn? Les mer klamme greier her.

Reklamer

Klam Poesi: Mørksjelede Maija skriver dumpedikt på engelsk.

Idag er det Maija Skille, en fremadstormende operasanger, som deler sin kleine poetiske fortid med oss her på Filialen!
Da Maija var 16 år og prøvde å være litt mørk i sjela, hadde hun en kjæreste som hun dumpet etter 3 uker ved å gi ham følgende dikt:

Confused by the sadness I know you hide
Confused because I can’t stand by your side
So scared by all the love you give
So scared because I’ve got to live
If we both could be wearing the unchained wings of death that carries our young souls away from confusion, fear and sadness, I might dare to let my heart be filled with you
– only you –
and the new, but powerful love you feel for me. In a world of darkness we could be the only candles to light up the dead lifes of the spirits that surround us. In that world nobody will judge us and all hate will be left back on this earth, which owns too little love, too many tears and no hope. Our love is not meant for this world – it belongs to the unknown darkness that we both stribe for, but can not achieve.
We are condemned to live separated in this world, because we both despise it.
But when we’ve survived all these endless nights of fear and solitude, we shall be reunited
and everything will be fine.. The spell will be broken, I will be able to give all the love you need and we’ll Rest In Peace.
For now we can be nothing but friends. We’ll both meet other lovers and we may forget about eachother.
But every night, just for a second, my soul will leave my body to find its way to your heart and make sure you’re alright.
And when the Blessed hour of death arrives, we’ll both be ready because from the start you and I were meant to love eachother
under the wings of death…

Klam Poesi-fredag: Vigleiks gladpunk-låt!

Vigleik Johannesen sysler med musikk, og allerede da han var 15 år gammel skrev han en sang, full av positiv spirit. Filialen takker, teksten din er vakker!

Vers:
Jeg har en venn i meg selv
Som gir meg lykke og hell
Og når alt går meg i mot
Når alt bare blir til rot
Så sier’n til meg
Nå må du skjerpe deg
Ikke gjør som sist
Vær en optimist

Refreng:
For vi skal sammen lykkes
Vi skal reise oss opp igjen
Vi skal ta alt som kan tas
Vi skal vinne min venn

Klam Poesi

Vi har funnet ut at fredag betyr Klam Poesi! Hver fredag kan du altså starte helgen med litt skikkelig flau tekst. Les mer om prosjektet i Klam Poesi-fanen over her – og send gjerne inn dikt til oss!

Denne fredagen får du et herlig epos skrevet av Hilde Berteig Rustan. Varsågoda.

20120420-222635.jpg

Athene ble født ut av Zevs’ hode
Hun var en voksen pode
Med rustning og skjold
Hun utøvet vold
Men var fortsatt en av de gode

Visdom og krigsgudinne hun var
Minnet endel om sin far
Athen hennes by
Fikk den som ny
Poseidon var ikke mye til kar

Athene Polias hun ble kalt
Uten henne Athen ville falt
Hun passet den godt
Byen ble flott
Men i 1687 Akropolis smalt

– Hilde Berteig Rustan

Velkommen til Klam Poesi!

Vi er svært stolte over å idag presentere vår første Klam Poesi-debutant,
Håkon M. E. Sundaune!  Vi rødmer, takker, og bukker i ærbødighet.

Til helvete baby

Stopp meg før jeg slukner
av smilet ditt som lukter
det smilet som du ga meg
den gang du ville ha meg
i blomstereng i evighet
før alt vårt ble elendighet

du var en stjerne, et mystisk vesen,
nå ser jeg bare klærne og den ekle nesen
hele ditt flotte univers av
kjærlighetens eksperimenter
er nå blitt jevngodt med bæsj
og andre ekstrementer

Det henger opp ned i trærne
Jeg puster i det
Jeg har knekkebrødsmuler mellom tærne
Jeg ruster helt ned

Det var da du sa ja
nikket, smilte og alt var bra
du sa det var meg du ville ha
det var med meg du ville dra
til Praha
Spilte alltid ska
på stereon din fordi
det gjorde deg glad
der og da
Men jeg forsto aldri hva
Du mente da du sa
at du ville ha det lille ekstra
som hadde gjort deg sta
fordi du hadde lest noe om spa
eller ekstra fritt liv på Cuba
i et eller annet idiotisk trendy moteblad

Så ble ansiktet ditt til nei
kroppen din hatet meg
og når jeg prøvde å glede deg
så du på meg som om jeg
var en stekende, sprellende sei
på verdens lengste motorvei
Og det skal du vite, mitt andre jeg
At puppene dine som du stolt
Ville vise meg
Etter åtte-ni Peach Canei
På kjøkkenet hjemme hos meg
i overlege Kindts vei
de puppene ser ut, smaker og lukter
som brøddeig

Så stopp meg nå da før jeg blir idiotisk
Med mitt jævlige humør kan det lett bli kaotisk
Jeg har ikke våpen men det kan jeg skaffe
for når hjernen er brent bort av Teddy og kaffe
er det verre å gi opp, men enkelt å plaffe
deg ned som på kino
og du slipper å si no’
på gulvet er flekker av rødvin og blod
der ligger et falmet bilde av oss to
hvor jeg drikker champagne av din sko
mens du plukker kastanjer i god tro
det var da, det var tider
du var glad, måtte videre
hvem blør til alle sider her
jeg bare spør, sånn rett før jeg dør

Har du nå blitt fornøyd
har du nå fått fordøyd
din egen savn, fortøyd
båten din i en annen havn
skal jeg nevne noen navn
på det jeg føler for deg, skjære, ravn?

Jeg tror det er over
for denne gang
men drøm når du sover
i andres fang
om en som aldri gir seg
som aldri frir seg
fra tanken om det som kunne ha vært
som river og sliter og plager deg sterkt
På selveste skuddåret drar jeg min venn
Til helvete, baby, kom aldri igjen

På sletta

20120313-223710.jpg

I går kom mailen vi har venta på. Vært redde for, og ikke turt å spørre etter. Fordi vi liker oss så godt her vi bor, men det er noen andre som har malt de duse veggene, lagt brunt bambusgulv og montert diskrete, men effektive bakhøytalere på stua. I går skreiv de endelig til oss – og de fortalte at de elsket sitt nye liv på Svalbard. Og vi skrev tilbake: Vi koser oss glugg!

Så da gjør vi det sånn. De får et år til med rifle, snøskuter og ekstremnatur. Vi får et år til med gigabalkong med solnedgang, søte hunder å møte i trappa, og vinduer så store at man føler man er ute selv når man er inne. Dil.