Julia Brännström tar feil, kunsten er for alle

 

Ta et ark, skriv ned en grunn til hvorfor du trenger kunsten, post det i sosiale media og tagg det med #kunstenerforalle #juliabrännström
kunstenerforalle

Reklamer

Gudskjelov finnes det andre enn Paulo Coehlo.

Sitat

Slipp deg løs! Slipp alt! Mist alt! Ta avstand. Ta til havs. Ta bokstaven. Hør: intet er funnet. Intet er mistet. Alt er å finne. Gå, fly, svøm, storm frem, sus nedover, far gjennom, elsk det ukjente, elsk det usikre, elsk det som ennå ikke er sett, elsk ingen, det du er, det du blir, forlat deg selv, befri deg fra gamle løgner, våg det du ikke våger, det er der du føler nytelse, lag aldri ditt her av annet enn et der, og fryd deg, fryd deg over redselen, vær der du er redd for å gå, kast deg frem, det er riktig vei.

Hélène Cixous

 

 

Mormor. Kjære mormor.

Diplomet fra Freidig sportsklubb. Morfar som hopper på ski, i svarthvitt og gullramme. Morfar og den hemmelige gjengen med glade menn i røde, rare kostymer og kjevle. Brudebildet. Og barndomshjemmet.

Din lille verden den siste tida du hadde. Og barnebarna på nattbordet, og døtrene på veggen i stuekroken.

Hadet, kjære mormor. Du var en skikkelig bra dame. Og så mjuk hud og så god latter og så uendelig mye omtanke.

Jeg kan nesten ikke tro på at hendene dine er noe annet enn varme.

Aung San Suu Kyi.

Torbjørn Jagland sier ssænk ju (thank you) mot slutten av talen sin. Ekkoet av applaus fra eliten gjaller mot oss fra storskjermen. Hjertet mitt banker ekstra fort når hun går mot talerstolen inne i den store salen. Det blåser plutselig fra Rådhuskaia og innover på den åpne plassen, alle paraplyene våre vendes synkront mot venstre – vi beskytter oss mot regn. Hva hun har måttet beskytte seg mot kommer jeg nok aldri til å fatte. Gudskjelov. Jeg står trygg og tørr i de store tette støvlene mine – og idet hun begynner på Nobelforedraget sitt, kjenner jeg en enorm takknemlighet for at hun finnes.

© Ida Warholm Bjørken

Vinterhuden i 30 grader

Jeg har kjøpt en sportslig badedrakt som ligner på en topp og en shorts. Nå strammer den rundt lårene og gjør at det buler der badedrakten slutter. Jeg forsøker å gå på de våte flisene, forbi bassengene, der er det visst noen som kjenner meg fra lenge lenge siden, som stopper. Det er bare at jeg har på meg badedrakt som strammer rundt lårene idag og nå tenker jeg bare på de som kanskje ikke liker meg, som kanskje aldri gjorde det. Jeg spør, svarer, smiler, forteller at jeg har slutta å røyke,  vil gjerne si at jeg kanskje egentlig har forandret meg litt, blitt mer meg, men barneskrålet synger Det er bare utenpååå
Alarmen går  Bølgen kommer  Barna løper med nakne føtter ; De ler og peker på pappaene som dupper i vannet med lubne babyer på de store hårete magene sine.
Jeg holder den lille hånda di i min, slekta ja, blitt så stor, unger, janei, ikke enda, tiden flyr, tiden går, tiden står: du venter utålmodig på at jeg skal bli ferdig med å snakke med den som stoppet, et fremmed menneske som spurte hvordan det gikk, bra bra rabarbara, alt som var før er jo ikke nå (eller hva vet vel jeg) Hadet bra, hyggelig, ja det gjør vi.
– KOM nå da. Jeg følger, til strømmen, ser på deg mens jeg hjelper deg å holde hodet over vannet.